Biografi
Mikkel er nevnt som fungerende sogneprest i Rygge fra 1652 til 1655.
Se også Rygge prestegård.
Referanser
I Rygge bygdebok er han omtalt som følger:
Også denne gang tok kongen hensyn til menighetens ønske, men bestemte i brev 1652 at kallet skulle bestyres av en dyktig kapellan inntil herr Lauritz ble 25 år gammel.
Kongen hadde sendt en skipsprest, herr Michel Rasmussøn, som skulle betjene kallet og tillegges en passende lønn av dets inntekter istenfor den pensjon han ellers skulle ha hatt.
Selv om prestene fra 1629 skulle utnevnes av kongen, tiltok han seg strengt tatt en rett han hadde gitt fra seg.
I 1649 fikk nemlig Hannibal Sehested seg overdratt av kongen foruten patronatsretten også jus vocandi - kallsretten - til en rekke norske kirker, deriblant Rygge og Våler, samt Tune, med annekser.
Dette skjedde riktignok fordi Sehested da eide Værne kloster og Nygaard (i Glemmen anneks til Tune), men retten ble ikke tilbakekalt før i 1653, altså etter at Lauritz Lauritzsøn hadde fått Rygge.
Michel Rasmussøn kan ha bestyrt kallet til 1655, da herr Lauritz avla sin ed for biskopen 11. mai dette år.
Hendelser
| 1957 | Rygge, Bind 1, Gårder og slekter | Flood, Ingeborg: "Gårder og slekter", Rygge prestegaard | Flood, Ingeborg: Rygge, Bind 1, "Gårder og slekter", side 290 |
| 1957 | Rygge, Bind 2, Bygdehistorien til 1800 | Opstad, Lauritz: "Bygdehistorien til 1800", Lensherretiden, Sogneprestene. | Opstad, Lauritz: Rygge, Bind 2, "Bygdehistorien til 1800", side 299 |